Bergensbanen si historie

Bergensbanen, bindeleddet mellom Østlandet og Vestlandet, ble åpnet av kong Haakon på Voss stasjon 27.11.1909. Nord-Europa høystliggende jernbanestreking, høyeste punkt ved Taugevtan 1301 m, gikk i over 100 km over tregrensen og hadde kostet et helt statsbudsjett da banen åpnet i 1909. Landets største samferdsel- og industriprosjekt i forhold til statsbudsjettet.

Vossebanen blir til Bergensbanen

Første ide om en Bergensbane kom i 1871, Vossebanen åpnet som en smalsporet jernbane 10.07.1883. Strekningen Voss til Taugevatn ble vedtatt i 1894 som smalsporet jernbane, og resten av Bergensbanen ble vedtatt bygget i 1898, samtidig ble det vedtatt at banen skulle bygges bredsporet samtidig at Vossebanen skulle ombygges til også bredt spor. Sammenkopling av sporene ved Ustaoset i 1907. Det var på det meste 2.200 mann som arbeidet på det meste under anlegget av bygging av Bergensbanen og det var i alt over 15.000 mann innom anlegget.

Bergensbanen 100 år

Voss -Gulsvik tatt i bruk som prøvedrift fra 10.06.1908, og hele Bergensbanen tatt i bruk fra 01.12.1909. Den offisielle åpningen var den 27.11.1909 på Voss stasjon.

På Bergensbanens 90 årsjubileum 27. november 1999 åpnet samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll den nye Gråskallen tunnelen som ligger mellom Finse og Haugastøl. Med denne tunnelen fikk Bergensbanen igjen kryssingsspor mellom disse to stasjonene.

Kampen mot snøen

Strekningen over Roa-Hønefoss er 471 km mot 493, 45 km ved åpningen i 1909, men strekningen over Drammen-Hønefoss er 493 km. På det meste var det over 27 km med snøoverbygg og om lag 60 km med snøskjermer på Bergensbanens høyfjellstrekning. Det varb184 tunneler med en samlet lengde på 38 km, og reisetiden var på om lag 15 timer i 1909. Lengste tunnel var Gravhalstunnelsen mellom Myrdal og Upsete på 5311 meter. Det var 55 stasjoner, holdeplasser og stoppesteder på Bergensbanen på det meste.

Finse stasjon

Høystliggende stasjon er Finse på 1222 moh, som tidligere var snøryddingsbasen på Bergensbanens høyfjellstrekning, der en av de kjente damproterende snøplogene var stasjonert, samt skyvelokomotiv, sporrenser, sporskrape og plattformskrape.

Vossebanen ombygget til elektrisk drift i 1954, og hele Bergensbanen var ferdig omlagt til elektrisk drift i 1964, samt stor linjeomlegging ved at Ulrikstunnelen og Arnanipatunnelen ble tatt i bruk.

Finsetunnelen

Lengste tunnel på Bergensbanen er i dag Finsetunnelen, på 10.600 meter tatt i bruk 06.05.1993, og høyste punkt på Bergensbanen ble dermed senket fra 1301 moh til 1237 moh inne i Finsetunnelen. Store linjeomlegginger på Bergensbanens høyfjellstrekning, strekning Låghelleren – Gråskallen forventes ferdig i månedsskiftet september/oktober 1999 ved at Gråskaltunnelen tas i bruk med bl.a. kryssingspor inne i tunnelen

Bildet til høyre viser den nye linjen fra Gråskallen tunnelen mot Finse. Tidligere slynget banen seg rundt åsrygger og vann oppover dalen mellom Haugastøl og Finse. Nå er det sprengt nye tunneler, og banen er lagt i slake svinger oppå høye steinvoller. Dette reduserer behovet for brøyting og vedlikehold, og gjør at farten kan økes betydelig. Bildet nedenfor viser restene av det gamle kryssingsporet ved Tunga.